En jente med en tykk, kullsvart flette hang over rekka og glante på øya. Hun var kanskje ikke direkte pen, men hun hadde karakterfaste trekk og nydelige, gråblå øyne som kunne glitre av glede, for i neste øyeblikk å gnistre av sinne. Amie Grønnvik var en temperamentsfull ung dame.
Helgeland, 1916:
Unge Amie flyttet hjemmefra for første gang for å arbeide på sykestuen i Nesbyen. Hun sa som regel det hun mente, og snakket ofte før hun tenkte seg om, noe som falt mange tungt for brystet. Men pasientene tok imot henne med åpne armer.
Amie hadde aldri vært forelsket, men måtte etter hvert innrømme at hun likte den kjekke turnuskandidaten Arnold Breivik mer enn godt var …
